Drevja - Leirfjordveiens (Tovenveiens)  historie

Veien mellom Stuvland og Kviting er en del av nåværende riksvei 78 mellom Kulstad og Leirosen og utgjør en del av hovedveien mellom Mosjøen og Sandnessjøen som er hovedforbindelsen mellom  indre og ytre Helgeland. Veien har i dag mange navn. De fleste kaller den Tovenveien, med Fjordveien brukes av mange i Mosjøen, og Mosjøveien av mange ute på ytre Helgeland.  Denne historien tar først og fremst for seg veien mellom Utnes i Vefsn og Ladingen i Leirfjord

Drevja-Leirfjordveien som den ble kalt på 60-tallet hadde hadde som utgangspunkt Stuvland i Drevja og endepunkt Kviting i Leirfjord.  Anleggsdrift kom først igang i 1938 for "nødsmidler". Da hadde en bare godkjente planer for 5.080 m eksklusive Drevjaelv bru. Drevjabrua med sine 38,7 meter ble ferdig i 1953.

Arbeid på Drevja -Leirfjordveien ca 1960. Bildet er fra Haugneset ved Søttaren.	Arbeid på veien  ca 1960.(Attom håjen) i nærheten av Søttaren. Nærmest Einar Sørgård. Bak kompressoren Arne Lien.
Over: Slik så det ut i Litjvikberget (sett fra Grøftvika) under arbeidet med veien. I begynnelsen hang arbeiderne i stiger oppe i berget og boret. De sprengte seg nedover lag for lag. Noen av arbeiderne likte ikke å arbeide i høyden. Det ble bygd tunnel gjennom Litjvikberget i 1984. Bildet til høyre er fra 2006 og viser hvilke høyder det ble arbeidet i da veien ble  bygd..
Arbeidere i Litjvika eller Litjvikberget. Fra venstre: Arvid Brækken, Ivar Hansen, Sigvart Stuvland og Sigurd Bårdevik.

Veien ble bygd med minst mulig tunneler. Min far, Sverre Bårdvik, har fortalt om da veien forbi Finnvika ble stukket. Det ble foreslått tunnel i Finnvika allerede da, men likevel ble det bygd vei rundt odden.

Det var faktisk snakk om at deler av Søttartunnelen skulle være vei i åpent terreng. Dette i et område med stor rasfare der det senere har vært umulig å ha ei kraftlinje stående på grunn av ras. Kraftlinja ble først bygd utenfor Søttartunnelen, men måtte senere legges i høgspentkabel inne i tunnelen etter at den ble tatt av ras flere ganger.

De første bilene kjørte mellom Mosjøen og Sandnessjøen i desember 1961. I følge artikkel i Helgelands blad "50 år med Mosjøveien" var det en stilltiende konkurranse om hvem som skulle være først. Den ble ikke åpnet permanent på dette tidspunktet. Det var bygd flere midlertidige bruer, og de endelige bruene måtte gjøres ferdig. Da de som bodde i Søttaren skulle innover til Mosjøen høsten 1962, måtte de kjøre et stykke med traktor for så å gå over en bru som var under arbeid og kjøre videre med en bil som var parkert på andre sida.

Etterhvert ble stadig flere delparseller godkjent og hele anlegget fra Stuvland til Kviting fikk lengden 25.613 m. Veiarbeidene foregikk i tildels meget vanskelig terreng og det skulle ta omlag 25 år før veiparsellen kunne tas i bruk. Høsten 1962 kunne veien fra Mosjøen til Leirfjord tas i bruk som en høyst uferdig "anleggsvei". Senere har veien blitt utbedret.

Veien ble  01.01.1964 godkjent som riksvei. (Parsellen Stuvland-Utnes i en lengde av 4,5 km var avlevert som fylkesvei 01.01.1961)

Selv om veien nå var blitt riksvei, så var det en høyst uferdig vei som ble tilbudt de veifarende. Det var den gang varierende bredde og det var flere rasutsatte partier.

To av bekkene ved veien skulle vise seg å skape problemer for trafikantene og Vegvesnet. Både Granvikbekken og Kamsbekken forårsaket ras så snart det ble mildvær om vinteren og vann i bekkene som dro med seg snømasser som ble til ras av tung og våt snø.

I Kamsbekken ble det bygd en omkjøringstunnel som er i bruk om vinteren. I juni 1972 var det gjennomslag der. I Granvika ble problemet løst i 1982 med et  langt rasoverbygg i betong.

Det meste av veien ble etterhvert utbedret til den veistandard den har i dag. På 1970-tallet fikk veien fast veidekke (oljegrus)

Det meste av veien mellom Utnes og Ladingen i Leirfjord hadde da en veibredde på 5,5 meter eller mer og hadde gul midtstripe. Noen steder var veien fremdeles smal. I Korsneshamran fra brua på Kvitneset til Korsneset, en strekning på ca 1,5 km var veien fremdeles smal. I Litjvikberget mellom Grøftvika og Litjvika, ca 300 - 400 meter, var veien smal og i Søttartunnelen var veien smal.  Noen meter av veien ved Remneset, mellom Kamsbekken og Lavolden og i Finnvika var det også smale partier.

Korsnestunnelen og Søttartunnelen har gjennom mange år vært et problem for tungtrafikken. Tunnelene hadde for lav høyde og var for smale. Hvis to trailere møttes i en av tunnelene ble det problemer. Ofte stod det trailere og ventet på Korsneset. De fulgte med trafikken i Korsneshamran for å se om det var andre møtenede trailere på vei inn i tunnelen eller for å vente på trailere som kunne være inne i tunnelen.

Mye av de smale partiene ble senere utbedret. Finnvikatunnelen og Grøftvikatunnelen ble bygd, og Søttartunnelen og Korsnestunnelen ble utvidet. I dag er det bare noen få partier av strekningen Utnes - Lading  som ikke har bredde på 5,5 meter eller mer. 

Grøftvikatunnelen ble bygd i 1984. I Finnvika ble det i 1985 som kombinasjon av linjeforbedring og rassikring oppført et betongoverbygg i forlengelse med en tunnell.

Veien hadde fast veidekke og var rimelig rassikret. De to lengste tunnelene er bygd med totalbredde 5,50 m, uten belysning og utilfredsstillende sikret.

Sist på 80-tallet  var det planer om å bygge ny Søttartunnel og ny Korsnestunnel Det var laget konkrete planer og tegninger av nye tunneler mellom Kvitneset og Korsneset. Det skulle bygges ny Søttartunnel og en tunnel gjennom Aspneset for å rette ut svingene der. I tillegg skulle det lages en skjæring mellom Søttaren og Målvika for å rette ut svingen i Haugneset, den svingen de fleste kaller Søttarsvingen.

Det ble ekspropriert land i Søttaren til dette og det var bevilget penger til prosjektet. I Korsnesvika ble ei hytte fjernet som stod i veien for den nye veitraseen der den nye Korsnestunnelen skulle komme ut. I følge en person i Vegvesnet som jeg har snakket med hadde de annonsene klare for å søke etter arbeidsfolk. I siste liten ble pengene som skulle brukes til dette prosjektet flyttet og brukt til et annet veiprosjekt.                                                

I 1996 og 1997 ble det arbeidet med  utvidelse av tunneltversnittet på Korsnes- og Søttar-tunnelen. Begge tunnelene fikk da også lys, og kraftlinja ble forlenget fra Litjvika til Korsneset for å gi lys til Korsnestunnelen.

I de siste årene har det vært mindre vedlikehold på veien. Blant annet har brukaret til Svenskhammarbrua blitt reparert.

Store deler av veien som tidligere har vært merket med gul midtstripe er nå merket uten gul midtstripe.

På 80-tallet hadde mesteparten av veien mellom Utnes og Lading gul midtstripe	I 2006 er det meste av den gule midtstripa borte.

Tunneler på veien:

Korsneset  (472,00 m)     (ca 1960- 1962)

Grøftvika  (243 m)           (1984)

Søttaren  (769,00 m)        (ca 1960 - 1962)

Kamsbekken (398,00 m) (I rassesongen)  (1972)

Finnvika  (229,00 m)        (1987)

Bruer >10 m                           

Bruer mellom Utnes og Lading: 

Orsdalselven bru (13,35 m)  (1962)

Kvitnes bru (13,00 m) (1962)

Åmøyelven bru (15,45 m) (1962)

Svenskhammeren bru (20,90 m) (1962)

Søttarelv bru  (16,70 m)  (1962)

Andre bruer på veien:

Drevja bru  (38,70 m) (2 spenn) (1953)

Dagsvikelv bru  (16,80 m) (1962)